Børgefjell- du mektige, karrige!

IMG_3430

En av favorittleirplassene på turen! Utsikt mot Orrekvatnet

 

Nå sitter jeg på en liten kolle, på en furustubbe. Fremfor meg strekker Thomasvatnet seg dorskt i sommervarmen, skjult bare av noen furutrær. Bakenfor klatrer grana stolt oppover kammen før den til slutt må gi tapt for bjørka. De karrige fjellene troner massive mot en blå himmel der skyene siger sakte nordover. Her nede er ikke stammene kroket eller snodd; her reiser de seg igjen i all sin prakt og kan skue ut over dalføret i ro og mak. På kollen sitter jeg altså og er ute av Børgefjell. Hvordan føles det? Vemodig- og fint.

Den har lokket på meg en stund nå, nasjonalparken. Løftet om villmark der fuglelivet kryr i våtmarksområdene, fjellreven lusker blant de karrige fjellene, og de mange eminente fiskevannene. Nå ble det riktignok ingen fiskestang med i bagasjen, så det har jeg til gode til neste gang. Jeg var så lysten på å utforske området og være en del av det vakre landskapet. Har ikke vært på slike turer alene før, men har lenge sittet med tanken. Nå følte jeg meg klar, og det sitret i kroppen over tanken på å skulle oppfylle en av villmarksdrømmene mine.

Oversiktskart tur

Oversikt over endt rute. Blir aldri helt som planlagt! Utsnitt: Norgekart.no

Etter studieslutt dro jeg dermed av gårde nordover mot Nordland og Majavatn som skulle være startpunkt og endestasjon for turen. Første dagen vandret jeg litt reisetrøtt oppover de skogkledde liene mot nasjonalparken. Den frodige løvskogen og jeg trivdes godt denne solrike dagen. Sekken føltes som et blylodd, men den satt i det minste godt på ryggen. Ved nasjonalparkgrensa ble jeg møtt av et vakkert skue: Storelva som buktet seg gjennom terrenget omkranset av myrer og fjellbjørk; daler formet av fortidas mektige isbreer og fjellene som ble tilbake- høyreiste, karrige og hemmelighetsfulle. Våren og sommeren hadde fått slå rot her i motsetning til lenger inn mot Jengelvatnet, hvor landskapet nødig ville avse vinterdrakten.

Bilde beskjært

Mitt møte med Børgefjell: Storelva og dalen innover mot Jengelvatnet

Når kvelden kom og teltet var reist, ruslet jeg oppover mot en pukkel (høyde 781) på Kuklumpen hvor jeg ble sittende til søvnen kallet. Neste morgen våknet jeg og var litt vel optimistisk da jeg tok på meg shortsen, men synes likevel været gjorde seg fortjent til betegnelsen sommermorgen. Såpass fortjent at jeg måtte vente med å dra av gårde til etter lunsj. For hva var det som hastet? Ingenting. Regnet som kom seinere på dagen var ikke vedvarende. Jeg kunne spise middag til opphold og fossebuldring før jeg søkte mot posens varme med lesestoff for hånden.

IMG_3389

På skjeiva. Mat skal det bli!

Dagen som fulgte startet rolig med en morgentur langs vannene før jeg la i vei med sekk på ryggen. Under den idylliske lunsjen på stranda ved Orrekvatnets østside kom det noen reinsdyr travende. De gav meg ikke større oppmerksomhet da de hadde sortert meg i “ikke farlig-kategorien”.  Jeg kunne dermed kose meg med å betrakte dyrene på nært hold som så mange andre ganger i løpet av turen. Opp til neste leir ble det noen høydemeter, men tunge steg til tross, fjelljoen holdt meg med selskap, og stadig trillet heiloens melankolske fløytetoner fra bergknausene.

De neste dagene måtte jeg endre kraftig på rutevalget, men etter kartlesing i morgen- og kveldstunder var det ikke problematisk å finne nye, interessante steder å oppsøke. Man har jo helst flere alternativer å spille på når man er på tur. Viktigheten av dette har jeg fått i ryggmargen etter friluftsstudiet i Volda. Poenget med turen var jo uansett å oppleve Børgefjell nasjonalpark, og det fikk jeg uavhengig av om kompasset pekte mot øst eller vest. Ombyttet skyldtes mye snø, høy vannføring og litt for knapt med tid til den opprinnelige ruta.

IMG_3457

Min følgesvenn koser seg i vind og måneskinn- Jengelvatnet i retning de lavere fjellene

Fra denne herligheten av en leirplass søkte jeg ned mot Jengelvatnet. Usikker is dekket deler av vannet og elva jeg skulle krysse skar seg glupsk nedover fjellsiden. Krysse kunne jeg ikke med den vannføringen, så jeg måtte gjenvinne de tapte høydemeterne og gå rundt noen småvann. Skal innrømme at irritasjonen meldte seg, men det var jo en mulighet til å få se mer av verneområdet. Det skulle vise seg at denne lille nedturen ble til en stor opptur da kvelden atter kom og det var tid for tannpuss. Jeg stod ute blant tåkeskyer som slikket seg rundt fjellene og strøk langsmed vannene…

Plutselig hører jeg rauting fra fotenden av Store Kjukkelfjellet, og der kommer jaggu en stor reinflokk løpende i fjellsiden. For et syn det var! Jeg følte meg rimelig heldig som var tilstede der flokken tok seg fremover som en stor, sammenhengende organisme før de stanset ca. to hundre meter fra teltplassen. Litt seinere stanset  tre reindriftssamer utenfor teltet og jeg slo av en prat med dem. God og varm i posen fulgte jeg spent med på om de klarte å gjete alle dyrene trygt ned av Kjukkelfjellet og videre nedover der kalvemerkingen skulle foretas. Det skal sies at tåka på et tidspunkt ble ganske tett, men det lettet heldigvis litt, og jobben ble fullført etter et par forsøk.

Neste morgen bestemte jeg meg for å ha en hviledag, men påfunnet om å ta turen oppover Store Kjukkelfjellet ble visst ikke tatt godt imot av høyere makter, for tåka lå mye tettere enn gårdsdagen. Jeg kunne se tåkestrømmen smile uskyldig der den drev forbi i høy hastighet. Vinden ristet i teltet og små vanndråper lå horisontalt i lufta. Vel, vel, jeg fikk pleiet slitne muskler og brukt mine kreative sider isteden , så tida gikk nå, den.

IMG_3479

Så ble det frivillig og tvungen hviledag, da!

Den sjette dagen var det regelrett tungt å stå opp. Jeg gledet meg til å komme i mer beskyttet terreng, uten den veldige vinden. Det var nok ikke høydepunktet å ta ned teltet i piskende regn og blåst, men jeg hadde bestemt meg. Dagen gikk ut på å finne trygge snøbroer og skrå seg nedover i terrenget, tilbake mot Orrekvatnet. Regntøyet mitt har nok sett sine glansdager, for jeg ble i grunnen ganske våt. Utrolig hvor stor pris man setter på teltet og soveposen i slike stunder. Måtte ligge en stund for å gjenvinne varmen og tørke tøyet, men med middag og varm drikke (+ siste resten av Sørlandschipsen!) innabords steg humøret betraktelig, og jeg må ha vært soveposens beste venn denne kvelden.

SOL! Utover dagen som fulgte smilte sola så vakkert at jeg kun gadd å flytte meg fra teltet til det lille vannet jeg lå ved. Det ble en fin dag, og en stor kontrast til gårsdagen i både vær og aktivitet. Kursen videre herfra gikk mot Storelvdalen (tilbake nesten ved nasjonalparkgrensa) og det ble myrtråkking og spennende elvevading for å komme inn i bjørkeskogen. Trærne i området gjorde de rareste akrobatiske kunster og jevnlig var jeg vitne til skikkelig “kabelsurr” av noen røtter. Det ble en kortere tur nedover Storelvdalen enn planlagt, for jeg innså at jeg ikke ville nå frem til Helvetesfossen uten å måtte ofre det gode lofferlivet. I tillegg var blant annet den stakkars baken min så myggspist at den fikk en høylytt stemme i saken. Det er jo dessverre ofte slik at de som skriker høyest blir hørt, men i dette tilfellet var det til det bedre.

De neste par dagene ble derfor tilbrakt i fjellterreng, og selv om myggen fulgte meg som om jeg var rene Michelin-restauranten, var antallet betydelig lavere. Foruten myggen ble det mange fine opplevelser i området med reinsdyrmøter og rikt fugleliv, og siste kvelden ble markert med voldsomme tordenskrall fra oven. Nå er det jo slik at alle gode ting har en ende, og det gjelder også for denne turen. Tilbake på togstasjonen merket jeg at jeg var mettet av inntrykk på godt og vondt og veldig klar for å se familie og venner igjen! Men som med Blåfjella-Skjækerfjella var det skikkelig rart å vende tilbake til sivilisasjonen. Det har sannelig vært en spennende ferd, og jeg har fått oppdage hvor godt man faktisk klarer seg alene, og hvor uunngåelig det er å kjenne litt på ensomheten. Slike turer gjør noe med en, og lengselen melder seg nok snart igjen.

This slideshow requires JavaScript.

Tekst og bilder av Christina Log Indbjo

Advertisements