Mellomfase, farvel

Når høstfargene falmer og bladene faller av trærne, trer vinterkulda inn og fester grepet om landskapet. Dyprøde og solgule farger hører fortiden til, mens de dusere tonene blir enerådende. Nå er det himmelen som byr på den storslagne fargepaletten med tidlige solnedganger og livlig nordlys. Det ligger en følelse av venting i lufta, som om dette er en mellomfase: som om vinteren hvisker lovnader om kulde og store snøfall, mens høsten trekker seg vemodig, men villig tilbake. På en sånn tid er det vakkert å være der ute, kjenne den rå lufta rive i nesa, skogbunnen knase under skosålene og frostrøyken omkranse ansiktet. Kanskje har vinterkulda allerede slått rot der du bor, og du kjenner minusgradene feste seg i hår og skjegg som hvite krystaller. Kanskje er du glad du tok frem de tova ullvottene og den gode lua. Og kanskje er du så heldig at du tar deg tid til å fyre opp et bål og får kjenne den gode varmen mot ansiktet. Mens du sitter der og ser solen ta sitt siste åndedrag før himmelen kles i blåtoner, kjenner du kanskje roen senke seg i kroppen. Vissheten om at måneder med mørke og stillhet, rimkledde trær og vidder samt kalde vinterblåster venter, får det til å krible i dypet. Nå tar vi farvel med den livgivende sola, og jeg kjenner jeg gleder meg til knaking i isen, spor i snøen og roser i kinnene; til stundene ved bålet, og til tining av frosne fingre over ulmende glør.

Nå er det tid for vinter.

IMG_3956IMG_3940IMG_3909IMG_3957IMG_3943

 

Skrevet av Christina L.I

Advertisements